Underdiagnostisert og misforstått
Forskning fortsetter å dokumentere hvordan autistiske kvinner oversees og underdiagnostiseres, og at autisme diagnostiseres betydelig oftere hos menn enn hos kvinner. En review-artikkel fra 2025 presenterer en gjennomgang som forklarer hvorfor dette skjer, hva vi må være oppmerksomme på og hva som bør gjøres.
I dag oppgis det stort sett et mann-til-kvinne-forhold rundt 3:1 blant autister, selv om flere studier antyder enda større forskjeller (Posserud et al., 2021). De vanligste diagnostiske verktøyene, som ADOS-2 og ADI-R, ble hovedsakelig utviklet ved hjelp av et mannlig utvalg, og er derfor ikke like effektive ved utredning av autistiske kvinner (Tsuji et al., 2022).
I artikkelen «Underdiagnosed and Misunderstood: Clinical Challenges and Educational Needs of Healthcare Professionals in Identifying Autism Spectrum Disorder in Women» (Gellert et al. 2025) skriver forfatterne at mange autistiske kvinner oversees fordi trekkene deres ikke samsvarer med den mannssentrerte diagnosebeskrivelsen, og de oppsummerer hva som regnes som de viktigste faktorene til denne manglende eller sene diagnostiseringen:
- kamuflering (maskering) av autistiske trekk
- autistiske trekk og egenskaper overskygges av samtidige psykiatriske tilstander, som PTSD. angst, depresjon, OCD og spiseforstyrrelser
- sensoriske sensitiviteter tilskrives feilaktig andre tilstander/årsaker
- kjønnsbaserte sosiale forventninger
- intense interesser som virker sosialt akseptable og derfor tiltrekker mindre oppmerksomhet
- diagnostiske verktøy som opprinnelig ble utviklet og normert basert på et stort sett homogent mannlig utvalg
Artikkelen konkluderer med at autistiske kvinner ikke er mindre autistiske enn autistiske menn. De blir bare fortsatt mindre anerkjent. I følge forfatterne er en av de største utfordringene nettopp det at diagnostiske verktøy og rammeverk hovedsakelig er basert på menn og ikke godt nok klarer å identifisere autistiske jenter og kvinner.
Et sentralt kjennetegn ved autisme er f.eks annerledes sosial fungering. Hos kvinner fremstår ofte dette på en måte som skiller seg fra den stereotype, mannsassosierte profilen som de fleste diagnostiske verktøy er basert på. Derfor blir ofte ikke de mindre synlige, internaliserte eller atypiske autistiske trekkene hos kvinner anerkjent av helsearbeidere, klinikere, lærere o.s.v.
Mange autistiske kvinner kan fremstå sosialt kompetente på overflaten, samtidig som de opplever betydelig indre ubehag og usikkerhet. Selv om de kan oppfattes som sosiale og veltilpassede, opplever de ofte store vansker med å forstå sosiale normer, lese ikke-verbale signaler og opprettholde en god og stabil selvfølelse i relasjon med andre. Autistisk kamuflering kan føre til sosial angst, usunne relasjoner og isolasjon, og langvarig kamuflering er assosiert med betydelig psykisk uhelse og autistisk utbrenthet.
At mange autistiske kvinner ikke diagnostiseres før i ungdoms- eller voksenalderen, har negative konsekvenser for deres mentale helse, utdanning, yrkesstabilitet og generelle livskvalitet. Flere utvikler psykiske vansker, som angst, depresjon, kronisk tretthet, utbrenthet, spiseforstyrrelser eller personlighetsforstyrrelser. Når autister ikke gis tilgang til autistisk identitet og selvforståelse, fører det ofte til årelang forvirring, dårlig selvbilde, ineffektiv eller feil behandling, utbrenthet, mental uhelse og manglende støtte og tilrettelegging.
Artikkelforfatterne presenterer handlingsrettede, evidensbaserte anbefalinger for å forbedre den diagnostiske sensitiviteten og anbefaler bl.a. kjønnsresponsive screeningsstrategier og integrering av opplæring om kvinnelig autismepresentasjon i medisinsk og helsefaglig utdanning.
Gellert B, Ostrowski J, Pinkas J, Religioni U. Underdiagnosed and Misunderstood: Clinical Challenges and Educational Needs of Healthcare Professionals in Identifying Autism Spectrum Disorder in Women. Behav Sci (Basel). 2025 Aug 7;15(8):1073. doi: 10.3390/bs15081073.
