Klikk på en bokstav for å gå direkte. Snu telefonen liggende for bedre leseopplevelse. Ordlisten inneholder linker til mange gode nettsider, artikler og videre lesning.
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
A
| Begrep/forkortelse | Betydning | Forklaring | Kommentar |
|---|---|---|---|
| AA | Actually Autistic #actuallyautistic (brukes på SoMe) | «Faktisk autist» | #actuallyautistic og (AA) brukes for å påpeke at personen som skriver er autist selv |
| Ableisme | Ableism er et engelsk uttrykk. Brukes også på norsk som ableisme. Norske synonymer er funkofobi og funksjonssjåvinisme. | Diskriminering, negative forventninger til og fordommer mot funksjonshindrede personer. Menneskesyn med en gitt standardisering for hva som skal regnes som normalt/velfungerende og at personer som skiller seg ut fra gjennomsnittet er mindre verdt og ikke trenger likeverdige rettigheter som andre. Se CRPD. | Les mer om ableisme på snl.no (norsk). Les mer om samfunn, autisme og universell utforming (norsk). Les «Avoiding Ableist Language: Suggestions for Autism Researchers» (engelsk). |
| ADHD | Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Hyperkinetisk forstyrrelse på norsk. | ADHD er en nevrologisk variasjon (ikke en sykdom). | Les mer om ADHD på sidene til ADHD Norge. |
| ADL | Activities of Daily living / Ferdigheter i dagliglivet En person må fungere selvstendig ift ADL for å kunne bo alene uten tilsyn. | Gjøremål vi til daglig utfører, f.eks toalett, av- og påkledning, matlaging, spising, holde orden på personlige eiendeler og personlig hygiene. | Les hva Helene skriver om ADL (norsk). Se også PADL. |
| AiN | Autismeforeningen i Norge | Forkortelse | Se Autismeforeningen i Norge |
| ASD/ASF | Autismspectrumdisorder / Autismesperkterforstyrrelse | Medisinsk diagnosebeskrivelse. | Bruk heller autisme (evnt. autismespekter) |
| ASK | Alternativ og supplerende kommunikasjon | De fleste autister har stor hjelp av ASK. Ikke-snakkende trenger alternativ kommunikasjon. Også autister med aktivt talespråk kan ha nytte av supplerende kommunikasjonsformer, både for å forstå, utrykke seg og/eller som visualisering av beskjeder og handlingsrekker (oppskrifter/rutiner). | Les mer om kommunikasjonsstøtte for autister (engelsk). Les mer om ASK på Statped (norsk). Les mer på udir.no (norsk). |
| Allistisk | Ikke-autistisk Fra engelsk allistic. | Begrep brukt om personer som ikke er autister. | Se også nevrotypisk. |
| AuDHD | Autisme+ADHD | Introduction-to-audhd (engelsk). | |
| Autistiske selvadvokater / Autistic Self Advocacy | Når autistiske personer snakker for seg selv og kjemper for egne rettigheter. Autisme-selvadvokatorganisasjoner skiller seg fra andre autisme-organisasjoner ved at de drives av autister. | Eksempler på autist-drevne organisasjoner er Reframing Autism (AU), The Autistic Self Advocacy Network (USA) og Nevromangfold Norge (NO). Eksempler på gode, offentlige individuelle selvadvokater er Pernille Hebsgaard (DK), Barb Cook (AU) Neurodivergent Rebel (USA), Anne Skov Jensen (DK) og norske Charlotte Bergslien (The Spectrum Girl) og Soda (Autismenyheter.no). Se flere eksempler i litteratur-listen! | Les mer på nettsiden til The Autistic Self Advocacy Network (engelsk). Les mer på Learn From Autistic People (engelsk). |
B
| Begrep/forkortelse | Betydning | Forklaring | Kommentar |
|---|---|---|---|
| BPA | Brukerstyrt personlig assistent | ||
| BUP | Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk | «Spesialisthelsetjenestetilbud til barn mellom 0-18 år som tilbyr utredning, diagnostisering og behandling av barnepsykiatriske symptomer og tilstander.» | Kan utrede og diagnostisere autisme hos barn. Ikke alle avdelinger har like god kunnskap om autisme, dessverre. |
C
| Begrep/forkortelse | Betydning | Forklaring | Kommentar |
|---|---|---|---|
| CRPD | Convention on the Rights of Persons with Disabilities. Les denne. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. | Mennesker med nedsatt funksjonsevne er oftere utsatt for menneskerettighets-brudd. CRPD ble utviklet for å sikre denne gruppas menneskerettigheter og grunnleggende friheter og skal bidra til holdningsendring fra at personer med nedsatt funksjonsevne vurderes som velferdstrengende, til en anerkjennelse av at det er samfunnet selv som bidrar til å skape eventuelle funksjonshemminger, altså at vi er funksjonshindret. | Les mer på fn.no og bufdir.no. Last ned fulltekst. Se også forløperen GAP-modellen. |
| BUP | Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk | «Spesialisthelsetjenestetilbud til barn mellom 0-18 år som tilbyr utredning, diagnostisering og behandling av barnepsykiatriske symptomer og tilstander.» | Kan utrede og diagnostisere autisme hos barn. Ikke alle avdelinger har like god kunnskap om autisme, dessverre. |
D
| Begrep/forkortelse | Betydning | Forklaring | Kommentar |
|---|---|---|---|
| DPS | Distriktspsykiatrisk senter | «(DPS) har hovedansvar for det generelle tilbud innen den psykiatriske spesialisthelsetjenesten for voksne.» | Man kan bli henvist fra fastlegen til en DPS for utredning av autisme. Ikke alle avdelinger har like god kunnskap om autisme, dessverre. |
F
| Begrep/forkortelse | Betydning | Forklaring | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Funksjonshindret | Begrep som kan brukes på samme måte som funksjonshemmet, men med det fokus at en person ikke ER funksjonshemmet, men er hindret i sine evner til å fungere på grunn av omgivelsenes krav til funksjon. | Bl.a. GAP-modellen og CRPD støtter en holdningsendring, fra at personer med nedsatt funksjonsevne er velferdstrengende, til at det er samfunnet som skaper eventuelle funksjonsnedsettelser. I den grad noen oppleves eller føler seg funksjonshemmet, skyldes dette mangel på tilrettelegging og tilpasning. | Om funksjonshindret på snl.no. «Hva er funksjonshemning?» |
| Funksjonsmerkelapper | Det er en tendens til å dele autistiske mennesker inn i to kategorier: høytfungerende og lavtfungerende. | Bruk av funksjonsmerkelapper gir inntrykk av å si noe om en persons funksjonsnivå og støttebehov, og at dette er konsekvent over tid, uavhengig av dagsform og tilrettelegging, og tar ikke hensyn til nivået av maskering og belastning. | Autister selv ønsker ikke bruk av slike funksjonsmerkelapper, da de er misvisende og kan skape feile forventninger. Les om forskning som støtter dette! Les mer på autismenyheter.no. |
G
| Begrep/forkortelse | Betydning | Forklaring | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Gaslighting | Eng | ……. | Autister selv ønsker ikke bruk av slike funksjonsmerkelapper, da de er misvisende og kan skape feile forventninger. Les om forskning som støtter dette! Les mer på autismenyheter.no. |
H
| Begrep/forkortelse | Betydning | Forklaring | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Høytfungerende | Det er en tendens til å dele autistiske mennesker inn i to kategorier: høytfungerende og lavtfungerende | Bruk av funksjonsmerkelapper gir inntrykk av å si noe om en persons funksjonsnivå og støttebehov, og at dette er konsekvent og statisk, uavhengig av dagsform og tilrettelegging, og tar ikke hensyn til nivået av maskering og belastning. | Autister selv ønsker ikke bruk av slike funksjonsmerkelapper, da de er misvisende og kan skape feile forventninger. Les mer på autismenyheter.no. |
I
| Begrep/forkortelse | Betydning | Forklaring | Kommentar |
|---|---|---|---|
| IFL | IFL = Identity First Language Eks: Autist, autistisk person | De fleste autister foretrekker selv denne betegnelsen (autist) fremfor «har autisme«. Autismen er en så stor del av vår identitet og påvirker hele oss. Autisme er derfor ikke noe vi har (eller kan få/miste), men vår naturlige nevrobiologi. Se også PFL. | Les mer om IFL: – Think Inclusive (engelsk). – Jeg er autist. – Jeg har ikke autisme. – Autisten i oss. Les mer (forskning). |
| Infinitysign | Mange autister foretrekker å symbolisere autisme med et uendelighetstegn, i gull eller regnbuefarget. | Infinitysymbolet/uendelighetstegnet ble først tatt i bruk av Judy Singer (AA), som skapte begrepet nevrodiversitet. Symbolet er ofte regnbuefarget, for å symbolisere nevrologisk mangfold/variasjon. | Les mer (engelsk). (Se også Uendelighetsmerket og Puslespillbrikken). |
| IOP | Individuell opplæringsplan | Plan for tilrettelagt opplæring som skal sikre elever med spesialundervisning et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud. IOP utarbeides av skolen på bakgrunn av sakkyndig vurdering fra PPT/PPS og vedtaket om spesialundervisning. | Opplæringsloven § 5-1 pålegger skolene å utarbeide IOP for elever som får spesialundervisning. |
| IP | Individuell plan | Hvis du/barnet ditt har behov for langvarige og koordinerte sosial- og helsetjenester, har du rett på IP. Den skal være et verktøy for samarbeid mellom deg og hjelpeapparatet og mellom de ulike tjenesteyterne. | Les mer her. |
L
| Begrep/forkortelse | Betydning | Forklaring | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Lavtfungerende | Det er en tendens til å dele autistiske mennesker inn i to kategorier: høytfungerende og lavtfungerende | Bruk av funksjonsmerkelapper gir inntrykk av å si noe om en persons funksjonsnivå og støttebehov, og at dette er konsekvent og statisk, uavhengig av dagsform og tilrettelegging, og tar ikke hensyn til nivået av maskering og belastning. | Autister selv ønsker ikke bruk av slike funksjonsmerkelapper, da de er misvisende og kan skape feile forventninger. Les mer på autismenyheter.no. |
N
| Begrep/forkortelse | Betydning | Forklaring | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Maskering | Å skjule/undertrykke sine autistiske egenskaper for å fremstå som mer nevrotypisk. | Mange autister/ND gjør dette bevisst og/eller ubevisst for å ikke skille seg ut. | Les mer om maskering (engelsk). Les forskningsartikkel (engelsk). |
M
| Begrep/forkortelse | Betydning | Forklaring | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Neuro-affirmative | |||
| ND | Nevrodivergent (eller nevroatypisk) | Person med en form for nevrologisk variasjon ift flertallet (og samfunns-normen). ND omfatter autisme, ADHD, Tourettes syndrom m.m. | Les mer om å være nevrodivergent (engelsk). Les hva Judy Singer skriver om å være nevrodivergent. |
| Nevrodiversitet | Uttrykker at det ikke finnes én «riktig» hjerne-type, mens de andre er «forstyrrede», men derimot et nevrobiologisk mangfold av ulike nevrotyper. | Det finnes et naturlig – og diverst – mangfold av hjerner (inkl. ADHD, Tourettes syndrom, autisme etc). Se nevromangfold. Begrep tatt i bruk av Judy Singer. | Les mer på Judy Singers nettside. Les mer på neurodiversityhub (engelsk). Les mer om nevrodiversitet (norsk). |
| Nevrodiversitets-modellen/ The neurodiversity paradigm | Modell som forklarer nevrobiologiske forskjeller som naturlige nevrobiologiske variasjoner. | Ideen om at det kun finnes én «normal» type hjerne eller sinn, eller én «riktig» nevrokognitiv funksjon, er en kulturelt konstruert fiksjon på lik linje med tanker om at det finnes én «normal» (eller «bedre») etnisitet, seksuell legning, kjønn, kultur osv. | «New Paradigm: Some basic terms & definitions». Les mer her (engelsk). |
| Nevromangfold | Nevrologisk mangfold | Refererer til mangfoldet av menneskelige hjerner (både autistiske og allistiske) og ideen om at dette er en naturlig og verdifull form for mangfold. | Les definisjoner og bakgrunnsstoff på Judy Singers nettside. «Nevromangfold-en-verden-av-unike-sinn«. |
| NT | Nevrotypisk | Personer som ikke er nevrodivergent, men har en såkalt typisk nevrobiologi. | Se også allistisk. |
| NevNo | Nevromangfold Norge | Landsdekkende frivillig organisasjon stiftet 31. Mars 2021. | Les mer nevromangfold.org og facebook.com/NevNo. |
| «Nothing about us without us« | «Ingenting om oss uten oss« | Autister har stort sett blitt snakket om, og ikke-autister har definert autisters behov. Men viktige beslutninger skal tas av dem de berører mest | Politikk utformet langt fra de den handler om, og uten involvering, blir sjelden bra – og er i strid med menneskerettighetene. Les mer (no). Les mer (eng). |
P
| Begrep/forkortelse | Betydning | Forklaring | Kommentar |
|---|---|---|---|
| PADL | Personal/Physical Activities of Daily Living. På norsk: Person-nære aktiviteter i dagliglivet. | Omfatter person-nære aktiviteter i dagliglivet som personlig hygiene, av- og påkledning, spising, forflytning og toalettbesøk. | Se også ADL. |
| PFL | PFL = Person First Language Eks: Person med autisme | Noen mener det er bedre å si «person med autisme» (PFL), enn «autist» (IFL). Det ansees som mer høflig, og skal antyde at man ikke er definert ved «sin autisme». Undersøkelser viser at de fleste som mener dette om autister, er helsefagarbeidere, foreldre og ikke-autister – ikke vi selv. Se også IFL. | Les mer på autismenyheter (norsk). Les mer på Think Inclusive (engelsk). «Words matter» (engelsk). Autism Language Preference Survey 2024 (engelsk). |
| PPS / PPT | Pedagogisk-psykologisk senter (PPS) eller Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) – ofte kalt PP-tjenesten. | «PP-tjenesten skal sikre at barn, elever og voksne med behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehage eller spesialundervisning i skole får et inkluderende, likeverdig og tilpasset tilbud.« | Elever over 15 år, foreldre, barnehager og skoler kan ta kontakt med PP-tjenesten for råd og veiledning. |
| Puslespillbrikken | Figur som er blitt brukt for å symbolisere autisme. | Noen autister liker brikken som symbol for autisme, men de fleste liker den ikke og foretrekker andre symboler. (Se Uendelighetsmerket). | Les mer (norsk). Les mer (engelsk). |
R
| Begrep/forkortelse | Betydning | Forklaring | Kommentar |
|---|---|---|---|
| RKT | Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst | «….arbeider for likeverdige og individuelt tilrettelagt tjenester. Et hovedmål er å bidra til at tjenestene er preget av langsiktighet, helhet, kontinuitet og god kvalitet.« | Les mer. |
S
| Begrep/forkortelse | Betydning | Forklaring | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Sakkyndig vurdering/rapport | Et dokument fra PPS/PPT som viser om et barn som har vært utredet/kartlagt av dem har behov for spesialundervisning. | Les mer her. | |
| Sensorisk (sensorikk) | Sansemessig. Inntrykk/informasjon hjernen får via sansene. | ND sanser ofte annerledes enn NT. Mange er hypersensitive (overfølsom) og/eller hyposensitive (underfølsom). | Les mer her (engelsk). |
| Singer, Judy | Autistisk sosiolog, forfatter og nevrodiversitets-pioneer. | Tok i bruk og etablerte uttrykket nevrodiversitet. Forfatter av boka «NeuroDiversity: The Birth of an Idea» (2016). Judy Singers nettside: https://neurodiversity2.blogspot.com/ | Les mer (engelsk). |
| SoMe | Sosiale medier | Forkortelse | |
| Spekteret | Kort for autismespekteret | ||
T
| Begrep/forkortelse | Betydning | Forklaring | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Twice exceptional (2E) | Brukes om personer som har høyt læringspotensial. | 2E- personer har ofte en såkalt «ujevn evneprofil», slik at de på (evne)tester ofte vil skåre veldig høyt (over gj.snittet) på noen områder, og lavt (under gj.snittet) på andre områder. | Les mer her. |
U
| Begrep/forkortelse | Betydning | Forklaring | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Uendelighetsmerket | Mange autister foretrekker å symbolisere autisme med et uendelighetstegn (gull eller regnbuefarget). | Infinitysymbolet/uendelighetstegnet ble først tatt i bruk av Judy Singer (AA), som skapte begrepet nevrodiversitet. Symbolet er ofte regnbuefarget, for å symbolisere nevrologisk mangfold/variasjon. (Se også Puslespillbrikken). | |